Bokmålsordboka
bekymre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bekymre | bekymrer | bekymra | har bekymra | bekymr!bekymre! |
| bekymret | har bekymret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bekymra + substantiv | bekymra + substantiv | den/det bekymra + substantiv | bekymra + substantiv | bekymrende |
| bekymret + substantiv | bekymret + substantiv | den/det bekymrede + substantiv | bekymrede + substantiv | |
| den/det bekymrete + substantiv | bekymrete + substantiv | |||
Uttale
bekjymˊreOpphav
fra lavtysk; beslektet med kummerBetydning og bruk
skape uro og engstelse hos noen
Eksempel
- hosten din bekymrer meg;
- denne situasjonen bekymrer meg
Faste uttrykk
- bekymre seg ombry seg om;
ta hensyn til- bekymre seg om andres ve og vel;
- hvorfor skal man bekymre seg om hva tilfeldige mennesker mener?
- bekymre segvære engstelig og urolig;
engste seg- bekymre seg for framtiden;
- bekymre seg for klimaendringer