Artikkelside

Bokmålsordboka

selvbeherskelse, sjølbeherskelse

substantiv hankjønn

selvbehersking, sjølbehersking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
kjønn	entall		flertall
kjønn	ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
hankjønn	en selvbeherskelse	selvbeherskelsen	selvbeherskelser	selvbeherskelsene
	en selvbehersking	selvbeherskingen	selvbeherskinger	selvbeherskingene
	en sjølbeherskelse	sjølbeherskelsen	sjølbeherskelser	sjølbeherskelsene
	en sjølbehersking	sjølbeherskingen	sjølbeherskinger	sjølbeherskingene
hunkjønn	ei/en selvbehersking	selvbeherskinga	selvbeherskinger	selvbeherskingene
hunkjønn	ei/en sjølbehersking	sjølbeherskinga	sjølbeherskinger	sjølbeherskingene

Betydning og bruk

det å ikke la følelser og lyster løpe av med en;

det å være nøktern;

Eksempel

de viste en imponerende selvbeherskelse da kakene ble satt fram;
alt maset fikk meg til å miste selvbeherskelsen