Bokmålsordboka
beinpipe, benpipe
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en beinpipe | beinpipen | beinpiper | beinpipene |
en benpipe | benpipen | benpiper | benpipene | |
hunkjønn | ei/en beinpipe | beinpipa | beinpiper | beinpipene |
ei/en benpipe | benpipa | benpiper | benpipene |
Betydning og bruk
hul knokkel;
jamfør pipe (1, 2)