Bokmålsordboka
seire
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å seire | seirer | seira | har seira | seir! |
| seiret | har seiret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| seira + substantiv | seira + substantiv | den/det seira + substantiv | seira + substantiv | seirende |
| seiret + substantiv | seiret + substantiv | den/det seirede + substantiv | seirede + substantiv | |
| den/det seirete + substantiv | seirete + substantiv | |||
Opphav
norrønt sigraBetydning og bruk
- være den sterkeste eller beste i en konkurranse, en krig, et valg eller lignende;
Eksempel
- seire på slagmarken;
- seire over noen
- ta overhånd;bli dominerende
Eksempel
- fornuften seiret til slutt