Bokmålsordboka
sedimentere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sedimentere | sedimenterer | sedimenterte | har sedimentert | sedimenter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sedimentert + substantiv | sedimentert + substantiv | den/det sedimenterte + substantiv | sedimenterte + substantiv | sedimenterende |
Betydning og bruk
avsette seg som bunnfall eller avleiring (2) på bunnen av havet, i en beholder eller på jordoverflaten;
jamfør sediment