Bokmålsordboka
sans
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sans | sansen | sanser | sansene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin sensus ‘følelse, fornuft’, av sentire ‘føle, merke’Betydning og bruk
- interesse, forståelse, skjønn
Eksempel
- ha sans for musikk;
- ha økonomisk sans
Eksempel
- det er ikke sunn sans i det du sier
Faste uttrykk
- ha en sjette sansvære synsk
- sans og samlingevne til å forstå og tenke;
forstand (1), bevissthet (2), fatning- være ved sans og samling;
- komme til sans og samling;
- gå fra sans og samling;
- drikke seg fra sans og samling
- sjuende sansalmanakk med plass til egne notater