Bokmålsordboka
sanne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sanne | sanner | sanna | har sanna | sann! |
| sannet | har sannet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sanna + substantiv | sanna + substantiv | den/det sanna + substantiv | sanna + substantiv | sannende |
| sannet + substantiv | sannet + substantiv | den/det sannede + substantiv | sannede + substantiv | |
| den/det sannete + substantiv | sannete + substantiv | |||
Opphav
norrønt sannaBetydning og bruk
erkjenne sannheten av
Eksempel
- du kommer til å sanne mine ord;
- jeg måtte sanne at han hadde rett