Bokmålsordboka
sakke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sakke | sakker | sakka | har sakka | sakk! |
| sakket | har sakket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sakka + substantiv | sakka + substantiv | den/det sakka + substantiv | sakka + substantiv | sakkende |
| sakket + substantiv | sakket + substantiv | den/det sakkede + substantiv | sakkede + substantiv | |
| den/det sakkete + substantiv | sakkete + substantiv | |||
Opphav
trolig fra lavtysk (sik) sakken ‘synke sammen’Betydning og bruk
minke (på farten)
Eksempel
- sakke på farten;
- bilen sakket farten
Faste uttrykk
- sakke akteruthenge etter
- mange barnefamilier sakker økonomisk akterut