Bokmålsordboka
sakførsel
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en sakførsel | sakførselen | sakførsler | sakførslene |
Betydning og bruk
det å føre en rettslig sak;
det å prosedere
Eksempel
- få fri sakførsel av det offentlige