Bokmålsordboka
råte
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en råte | råten | råter | råtene |
Opphav
norrønt rot nøytrum ‘væte, fukt’; beslektet med råttenBetydning og bruk
forråtnelse, råtten del av noe
Eksempel
- potetene var ødelagt av råte;
- bløtråte, tørr-råte