Artikkelside

Bokmålsordboka

røyk 1

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en røyk	røyken	røyker	røykene

Opphav

norrønt reykr

Betydning og bruk

damp (1), dis (

- frostrøyk
- sjørøyk
- ølrøyk