Bokmålsordboka
begeistring
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en begeistring | begeistringen | begeistringer | begeistringene |
| hunkjønn | ei/en begeistring | begeistringa | ||
Uttale
begæiˊstringOpphav
av begeistreBetydning og bruk
Eksempel
- vekke begeistring;
- begeistringen etter konserten var enorm;
- forslaget ble møtt med begeistring
Faste uttrykk
- styre sin begeistringvære misfornøyd med (noe)
- jeg kan styre min begeistring
- være over seg av begeistringvære svært begeistrert (for noe)