Bokmålsordboka
ruste 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ruste | ruster | rusta | har rusta | rust! |
| rustet | har rustet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rusta + substantiv | rusta + substantiv | den/det rusta + substantiv | rusta + substantiv | rustende |
| rustet + substantiv | rustet + substantiv | den/det rustede + substantiv | rustede + substantiv | |
| den/det rustete + substantiv | rustete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- bli angrepet av rust (2, 1);bli rusten
Eksempel
- jern ruster lett
- i overført betydning: bli svekket;miste kraft
Eksempel
- gammel kjærlighet ruster ikke
Faste uttrykk
- ruste fastbli sittende fast på grunn av rust
- boltene har rustet fast
- ruste oppødelegges av rust