Artikkelside

Bokmålsordboka

rune 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen runerunenrunerrunene
hunkjønnei/en runeruna

Opphav

norrønt rún ‘hemmelighet, rune’

Betydning og bruk

  1. skrifttegn i det eldste germanske alfabetet
    Eksempel
    • riste runer
  2. magisk tegn;
    trolldomstegn