Artikkelside

Bokmålsordboka

rubin

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en rubinrubinenrubinerrubinene

Opphav

fra middelalderlatin; av latin rubeus ‘rød’

Betydning og bruk

rød edelstein
Eksempel
  • en ring med to rubiner