Artikkelside

Bokmålsordboka

rokke 2

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å rokkerokkerrokkahar rokkarokk!
rokkethar rokket
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
rokka + substantivrokka + substantivden/det rokka + substantivrokka + substantivrokkende
rokket + substantivrokket + substantivden/det rokkede + substantivrokkede + substantiv
den/det rokkete + substantivrokkete + substantiv

Opphav

beslektet med rykke

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • lasset var ikke til å rokke;
    • sitte og rokke (på seg)flytte, rugge urolig på seg
  2. bli usikker, la seg overtale
    Eksempel
    • ikke la seg rokke i sin overbevisning