Bokmålsordboka
ro 2
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en ro | roen | roer | roene |
hunkjønn | ei/en ro | roa |
Opphav
norrønt róBetydning og bruk
Faste uttrykk
- gå til rogå til sengs;
legge seg - i ro og makrolig, langsomt
- slå seg til ro medvære fornøyd med;
slå seg til tåls med - slå seg til ro
- roe seg
- han slo seg til ro for natta
- bosette seg;
oppholde seg- hun slo seg til ro i Frankrike