Bokmålsordboka
riss
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et riss | risset | riss | rissarissene |
Opphav
fra tysk RissBetydning og bruk
- det å risse (1)
Eksempel
- tegne noe med skarpe riss
- tegning (som gjengir hovedlinjene);skisse
Eksempel
- tegne et riss av noe
- beskrivelse (som bare inneholder hovedpunkter)
Eksempel
- gi et riss av et miljø