Bokmålsordboka
ringe 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ringe | ringer | ringte | har ringt | ring! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ringt + substantiv | ringt + substantiv | den/det ringte + substantiv | ringte + substantiv | ringende |
Opphav
norrønt hringjaBetydning og bruk
- få en klokke eller lignende til å lyde (1, 1);
Eksempel
- ringe med kirkeklokkene;
- ringe på døra;
- det ringer inn etter friminuttet;
- telefonen ringer;
- det ringer for ørene;
- det ringte for siste runde for løperne
Eksempel
- ringe noen opp;
- ringe til Bergen;
- hun ringte etter drosje
Faste uttrykk
- det ringer noen bjellerdet får en til å tenke på noe eller bli klar over noe
- det bør ringe noen bjeller hos ledelsen