Bokmålsordboka
rettshaver
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rettshaver | rettshaveren | rettshavere | rettshaverne |
Betydning og bruk
person som har (krav på) en rett;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rettshaver | rettshaveren | rettshavere | rettshaverne |