Bokmålsordboka
rett 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en rett | retten | retter | rettene | 
Opphav
norrønt réttr, samme opprinnelse som rett (2, betydning trolig fra lavtyskBetydning og bruk
(kokt eller stekt) mat tillagt for seg eller som del av større måltid
Eksempel
- servere en smakfull rett;
 - tre retters middag
 
- som etterledd i ord som
 - hovedrett
 - kjøttrett
 - tallerkenrett
 - varmrett
 
Faste uttrykk
- dagens rettrett som et spisested lager mye av en viss dag