Bokmålsordboka
rek
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et rek | reket | rek | rekarekene |
Opphav
beslektet med norrønt rek ‘drivgods’; jamfør reke (3Betydning og bruk
det å drive omkring;
farting, renn (1)
Eksempel
- et rek av besøkende
Faste uttrykk
- på rek
- om båt eller lignende: som er kommet løs og begynt å drive
- båten kom på rek i uværet;
- tømmerstokker på rek
- som driver omkring uten mål og mening
- fare på rek;
- en hund på rek i nabolaget;
- ungdommer som er på rek
- som er i ferd med å endre mening eller har begynt å tvile på vedtatte sannheter;
på glid- han var kommet på rek og ville flytte fra gården