Bokmålsordboka
referere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å referere | refererer | refererte | har referert | referer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| referert + substantiv | referert + substantiv | den/det refererte + substantiv | refererte + substantiv | refererende |
Opphav
gjennom tysk og fransk; fra latin referre ‘bringe tilbake’Betydning og bruk
- vise til
Eksempel
- referere til historien;
- hun refererte til den kjente filosofen
- gi referat fra;
Eksempel
- referere et foredrag en har hørt
Faste uttrykk
- referere seg tilha sammenheng med;
ha tilknytning til