Bokmålsordboka
re 2, reie
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å re | rer | redde | har redd | re! |
| å reie | reier | reide | har reid | rei! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| redd + substantiv | redd + substantiv | den/det redde + substantiv | redde + substantiv | reende |
| reid + substantiv | reid + substantiv | den/det reide + substantiv | reide + substantiv | reiende |
Opphav
norrønt reiða; samme opprinnelse som rede (4Betydning og bruk
gjøre klar, sette i stand;
jamfør rede (4, 2)
Faste uttrykk
- re oppordne sengeklærne i en seng