Bokmålsordboka
rauk
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rauk | rauken | rauker | raukene |
| intetkjønn | et rauk | rauket | rauk | raukaraukene |
Opphav
jamfør norrønt torfhraukr ‘torvstabel’Betydning og bruk
- kornband satt mot hverandre til tørk
Eksempel
- sette i rauk
- stabel av løv, torv og lignende