Bokmålsordboka
ratifisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ratifisere | ratifiserer | ratifiserte | har ratifisert | ratifiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ratifisert + substantiv | ratifisert + substantiv | den/det ratifiserte + substantiv | ratifiserte + substantiv | ratifiserende |
Opphav
fra latin, av ratus ‘bestemt, gyldig’ og facere ‘gjøre’Betydning og bruk
om øverste styringsorgan i en stat: godkjenne eller stadfeste en internasjonal avtale