Bokmålsordboka
pådriver
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pådriver | pådriveren | pådrivere | pådriverne |
Betydning og bruk
person, gruppe eller lignende som påskynder eller tvinger fram noe
Eksempel
- han var en pådriver for et bygdemuseum;
- partiet har vært en pådriver i det nordiske samarbeidet