Bokmålsordboka
pung
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pung | pungen | punger | pungene |
Opphav
norrønt pungrBetydning og bruk
- liten pose av skinn, tøy eller lignende til å bære med seg småting i, særlig penger;
- som etterledd i ord som
- pengepung
- tobakkspung
- hudpose rundt testiklene;
- hudpose på buken hos pungdyr til å bære ungene i
Faste uttrykk
- grave dypt i pungenbetale mye for noe;
gi en stor sum - gripe dypt i pungenbetale godt;
gi en stor sum - straffe noen på pungenstraffe noen ved å kreve urimelig høy betaling eller motytelse
- svi på pungenkoste mye
- ferieturen sved på pungen for familien