Bokmålsordboka
personlighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en personlighet | personligheten | personligheter | personlighetene |
| hunkjønn | ei/en personlighet | personligheta | ||
Betydning og bruk
- enkeltmenneske som helhet sett fra psykologisk synsvinkel;summen av de egenskapene som særmerker en person;
Eksempel
- ha en splittet personlighet;
- han har en fin personlighet;
- personligheten er viktig for hvordan en takler sykdom
- person med originale karaktertrekk;særpreget menneske
Eksempel
- hun er en personlighet;
- en historisk personlighet
- personlig preg;særpreg
Eksempel
- rommet mangler personlighet