Bokmålsordboka
pelle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pelle | peller | pella | har pella | pell! |
| pellet | har pellet | |||
| pelte | har pelt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| pella + substantiv | pella + substantiv | den/det pella + substantiv | pella + substantiv | pellende |
| pellet + substantiv | pellet + substantiv | den/det pellede + substantiv | pellede + substantiv | |
| den/det pellete + substantiv | pellete + substantiv | |||
| pelt + substantiv | pelt + substantiv | den/det pelte + substantiv | pelte + substantiv | |
Opphav
samme opprinnelse som pille (3Betydning og bruk
- pirke, grave;
Eksempel
- pelle seg i nesa
- plukke, rive, slite;
Eksempel
- pelle noe fra hverandre;
- pelle reker
- plukke eller sanke (noe smått, særlig bær)
Eksempel
- pelle bær
Faste uttrykk
- pelle seg ...med stedsadverb: komme seg, ha seg (bort, hjem, tilbake, unna, ut);
kare seg- pelle seg hjem