Bokmålsordboka
patrulje
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en patrulje | patruljen | patruljer | patruljene | 
Opphav
av fransk patrouille; se patruljereBetydning og bruk
- vakt- eller rekognoseringsrundeEksempel- gå patrulje
 
- mannskap som gjør patruljetjenesteEksempel- en militær patrulje
 - som etterledd i ord som
- hjelpepatrulje
- hundepatrulje
- veipatrulje
 
 
- minste speideravdeling