Bokmålsordboka
pant 2
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et pant | pantet | pant | pantapantene |
Opphav
norrønt pantr; fra lavtyskBetydning og bruk
Faste uttrykk
- sette i pantstille som sikkerhet for et lån;
være pantsatt- de satte skogen i pant for et lån