Bokmålsordboka
overordentlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| overordentlig | overordentlig | overordentlige | overordentlige |
Opphav
gjennom tysk; fra latin extraordinariusBetydning og bruk
- utenfor den vanlige orden;
Eksempel
- et overordentlig storting
- brukt som adverb: ualminnelig
Eksempel
- pressen har overordentlig stor makt