Bokmålsordboka
overlegge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å overlegge | overlegger | overla | har overlagt | overlegg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| overlagt + substantiv | overlagt + substantiv | den/det overlagte + substantiv | overlagte + substantiv | overleggende |