Bokmålsordboka
banebryter
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en banebryter | banebryteren | banebrytere | banebryterne |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
person som gjør banebrytende arbeid;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en banebryter | banebryteren | banebrytere | banebryterne |