Bokmålsordboka
øvrighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en øvrighet | øvrigheten | øvrigheter | øvrighetene |
hunkjønn | ei/en øvrighet | øvrigheta |
Opphav
lavtysk overichheit, samme opprinnelse som tysk Oberigkeit; beslektet med overBetydning og bruk
offentlig myndighet