Bokmålsordboka
oppnevne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å oppnevne | oppnevner | oppnevnte | har oppnevnt | oppnevn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| oppnevnt + substantiv | oppnevnt + substantiv | den/det oppnevnte + substantiv | oppnevnte + substantiv | oppnevnende |
Betydning og bruk
tildele eller peke ut noen til et verv, en oppgave eller lignende
Eksempel
- psykologen var oppnevnt som sakkyndig for retten;
- det oppnevnes et utvalg som skal undersøke saken
- brukt som adjektiv:
- den oppnevnte arbeidsgruppen leverte rapporten sin