Bokmålsordboka
oppløsningstegn, oppløysingstegn
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et oppløsningstegn | oppløsningstegnet | oppløsningstegn | oppløsningstegnaoppløsningstegnene |
| et oppløysingstegn | oppløysingstegnet | oppløysingstegn | oppløysingstegnaoppløysingstegnene |
Betydning og bruk
i musikk: fortegn (2) (♮) som opphever fortegnene kryss (1, 7) eller B (1, 3);