Bokmålsordboka
balansere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å balansere | balanserer | balanserte | har balansert | balanser! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
balansert + substantiv | balansert + substantiv | den/det balanserte + substantiv | balanserte + substantiv | balanserende |
Uttale
balanseˊre; balangseˊreOpphav
av balanseBetydning og bruk
- holde, være i likevekt;veie jevnt
Eksempel
- balansere en stang på fingeren;
- balansere på et gjerde;
- balansere en skålvekt
- vise samsvar mellom debetsiden og kreditsiden i et regnskap
Eksempel
- få regnskapet til å balansere
- brukt som adjektiv: saklig, nøktern, likevektig;godt tilpasset
Eksempel
- en balansert person;
- en balansert framstilling av en sak;
- et balansert kosthold