Bokmålsordboka
oppheve
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å oppheve | opphever | oppheva | har oppheva | opphev! |
| opphevde | har opphevd | |||
| opphevet | har opphevet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| oppheva + substantiv | oppheva + substantiv | den/det oppheva + substantiv | oppheva + substantiv | opphevende |
| opphevd + substantiv | opphevd + substantiv | den/det opphevde + substantiv | opphevde + substantiv | |
| opphevet + substantiv | opphevet + substantiv | den/det opphevede + substantiv | opphevede + substantiv | |
| den/det opphevete + substantiv | opphevete + substantiv | |||
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
sette ut av kraft;
ta bort;
gjøre slutt på
Eksempel
- oppheve en kontrakt;
- støtteordningen skal oppheves;
- de har nå opphevet loven
- brukt som adjektiv:
- et opphevet skille