Bokmålsordboka
oppfatte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å oppfatte | oppfatter | oppfatta | har oppfatta | oppfatt! |
| oppfattet | har oppfattet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| oppfatta + substantiv | oppfatta + substantiv | den/det oppfatta + substantiv | oppfatta + substantiv | oppfattende |
| oppfattet + substantiv | oppfattet + substantiv | den/det oppfattede + substantiv | oppfattede + substantiv | |
| den/det oppfattete + substantiv | oppfattete + substantiv | |||
Opphav
etter tysk , opprinnelig ‘gripe (med tanken)'Betydning og bruk
- registrere med sansene;høre
Eksempel
- han snakket så lavt at jeg ikke oppfattet hva han sa
- forstå, begripe
Eksempel
- vi oppfattet ikke hensikten med forslaget
- tolke, tyde
Eksempel
- boka blir oppfattet på mange måter