Bokmålsordboka
omgangsvenn
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en omgangsvenn | omgangsvennen | omgangsvenner | omgangsvennene |
Betydning og bruk
venn som en omgås (1) med
Eksempel
- de ble raskt omgangsvenner