Bokmålsordboka
narre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å narre | narrer | narra | har narra | narr! |
| narret | har narret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| narra + substantiv | narra + substantiv | den/det narra + substantiv | narra + substantiv | narrende |
| narret + substantiv | narret + substantiv | den/det narrede + substantiv | narrede + substantiv | |
| den/det narrete + substantiv | narrete + substantiv | |||
Opphav
fra tysk; jamfør narrBetydning og bruk
Eksempel
- narre noen til å gjøre noe
Faste uttrykk
- narre aprilfortelle en usann historie 1. april
- å narre april er en gammel skikk