Bokmålsordboka
møte 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| et møte | møtet | møter | møtamøtene | 
Opphav
av mot (2Betydning og bruk
- det å møtes (1)Eksempel- et uventet møte
 
- avtalt sammenkomst;samling, konferanseEksempel- avtale et møte med noen;
- kalle sammen til møte;
- holde et møte;
- møtet er hevet;
- hun sitter i et møte;
- veksle mellom fysiske og digitale møter
 - som etterledd i ord som
- allmannamøte
- foreldremøte
- årsmøte
 
 
- samlet gruppe av møtedeltakereEksempel- møtet vedtok å utsette saken
 
- situasjon som vekker følelser eller tankerEksempel- hans første møte med kjærligheten;
- et brutalt møte med virkeligheten
 
Faste uttrykk
- gå i møtenærme seg- gå undergangen i møte;
- de går gode tider i møte
 
- komme noen i møtemøte noen på halvveien;
 være imøtekommende