Bokmålsordboka
mæle 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mæle | mæler | mælte | har mælt | mæl! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| mælt + substantiv | mælt + substantiv | den/det mælte + substantiv | mælte + substantiv | mælende |
Opphav
norrønt mæla; av mål (1Betydning og bruk
Eksempel
- han mælte ikke et ord
Faste uttrykk
- mæle imotsi imot;
protestere, innvende