Bokmålsordboka
musiker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en musiker | musikeren | musikere | musikerne |
Opphav
fra tysk; jamfør musikkBetydning og bruk
person som har som yrke å framføre musikk
Eksempel
- utøvende musiker