Bokmålsordboka
avvike
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avvike | avviker | avveikavvek | har avveket | avvik! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avveken + substantivavveket + substantiv | avveket + substantiv | den/det avvekne + substantiv | avvekne + substantiv | avvikende |
Betydning og bruk
- vike (2 av;endre retning eller gå vekk fra noe
Eksempel
- avvike fra prinsippene sine
- ikke stemme overens
Eksempel
- de to forklaringene avvek sterkt fra hverandre