Bokmålsordboka
motbevise
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å motbevise | motbeviser | motbeviste | har motbevist | motbevis! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| motbevist + substantiv | motbevist + substantiv | den/det motbeviste + substantiv | motbeviste + substantiv | motbevisende |
Betydning og bruk
føre motbevis;
avsanne, tilbakevise
Eksempel
- en ny rapport motbeviser påstandene