Bokmålsordboka
moral
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en moral | moralen | moraler | moralene |
Opphav
gjennom tysk, eller fransk; fra latin moralis ‘sedelig’Betydning og bruk
- sett av normer, verdier og holdninger som hevdes og praktiseres av et individ eller en gruppe;oppfatning av rett og galt;
Eksempel
- kristen moral;
- ha høy moral;
- ha lav moral;
- frynsete moral;
- preke moral for noen
- som etterledd i ord som
- arbeidsmoral
- forretningsmoral
- kjønnsmoral
- lærdom eller leveregel som kan trekkes ut av en fortelling eller hendelse
Eksempel
- stykkets moral er: …;
- moralen er at unge jenter ikke må prate med fremmede menn
- kampånd
Eksempel
- soldatene viste høy moral
Faste uttrykk
- moralens vokterperson eller institusjon som er overdrevet opptatt av andres moral