Bokmålsordboka
monne 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å monne | monner | monna | har monna | monn! |
| monnet | har monnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| monna + substantiv | monna + substantiv | den/det monna + substantiv | monna + substantiv | monnende |
| monnet + substantiv | monnet + substantiv | den/det monnede + substantiv | monnede + substantiv | |
| den/det monnete + substantiv | monnete + substantiv | |||
Opphav
norrønt muna; jamfør monnBetydning og bruk
- gjøre virkning;duge, hjelpe, forslå
Eksempel
- det er noe som monner;
- ta i så det monner;
- det monnet lite
- vokse, øke, gå framover
Eksempel
- det monner jevnt;
- arbeidet monnet lite